Det blir stadig flere sherpatrapper men retningslinjene uteblir

Norsk natur har fått flere hundre sherpatrapper de siste årene. Men det finnes ingen retningslinjer for hvor og hvordan de skal bygges, skriver NRK.

Reiselivsprofessor ved Universitetet i Tromsø, Arvid Viken mener det har blitt for mange sherpatrapper.

– Det blir så mange at trappene i seg selv ikke lenger er en attraksjon, sier han.

Viken er en av mange som har bitt seg merke i at Norge har blitt hekta på å legge til rette turstier med steintrapper.

– De er over alt, men de blir brukt og trafikken øker betydeleg stort sett over alt med disse trappene.

Ingen oversikt eller retningslinjer

Ingen vet hvor mange sherpatrapper som finnes i Norge, eller hvor mange som er planlagt.

Det er ingen overordna krav som sherpatrapper må innfri.

Det er grunneier og den enkelte kommune som avgjør om en skal bygge en slik trapp eller ikke. Miljødirektoratet og NVE gir råd med tanke på skred, vannføring, dyrevern, parkeringskapasitet og naturvern.

Vil ha nasjonale retningslinjer

Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) ser behovet for nasjonale retningslinjer, som setter klare grenser for hvor sherpatrapper kan og ikke kan bygges, og hvor omfattande byggverkene skal være.

Han vil ta det opp med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Når vi ser at dette holder på å ta av så pass mye som det gjør, og det nesten blir en slags motebølge, så tror jeg det er en god idé med nasjonale retningslinjer, sier Bjørlo.

Venstrepolitikeren mener en må finne en balanse mellom å legge til rette for at folk kan ferdest i naturen og samtidig bevare urørt natur.

– Skal det være slik at normalen er at det må vere en trapp for at folk skal gå på fjellet, er vi litt ute å kjøre. Målet skal ikke være å ha menneskeskapte byggverk overalt i villmarka, og at hvert fjell skal ha en sherpatrapp, sier han.

Frykter ødeleggelse

Ein del sherpatrapper innebærer betydelege inngrep i naturen. Enkelte steder brukar een heller ikke lokal stein, men fraktar den inn med helikopter.

Seniorrådgiver på verneområdeseksjonen i Miljødirektoratet, Hege Husby Talsnes, meiner derfor at kommunene må tenke seg nøye om.

– Det er essensielt at tilretteleggingen står i forhold til behovet, og at en ikke legger til rette mer en nødvendig. Overdreven tilrettelegging kan føre til unødvendig ødelegging av naturen, seier hun.

Naturvernforbundet: – Ta det litt rolig

Ei undersøkelse Odd Lennart Vikene og Jostein Rønning Sanderud, gjorde blant 22 turgåere på Nordvestlandet viser at det også blant turgåarane er blanda følelser for sherpatrappene.

Flere trekker fram at mindre gjørmete og mer komfortable stier gir en bedre turopplevelse. Andre forteller om en mer monoton og anstrengene opplevelse.

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen mener at sherpatrappene begynner å nærme seg et mettingspunkt. Trappene må bygges der dyrelivet og naturen tåler det.

– Vi må lære av fordelene og ulempene ved trappene som allerede er bygget. Vi bør ta det litt rolig, særlig etter det kraftige «trapperushet» vi har sett de siste årene, sier Gulowsen.