Naturvernforbundet oppfordrer landets skogeiere til å bli med på tidenes vernedugnad.

– Vi er glade for at det nå er bevilget mer penger til skogvern, men det hjelper lite med penger om det ikke er skoger å verne. Derfor oppfordrer vi skogeierne til å bli med på en nasjonal vernedugnad for å sikre norsk skogsnatur for ettertiden, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.En oversikt fra Klima- og miljødepartementet viser at svært lite skog ligger klare med tilrådning til vern fra Miljødirektoratet. Tall fra november 2023 viser en dramatisk nedgang i skog som blir tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, hele 77 prosent mindre enn i 2020. Også i 2021 og 2022 var nedgangen betydelig. Hvis den negative trenden ikke snur, vil det bli svært vanskelig nå målene for skogvernet.– Skogvern er en effektiv metode for å ta vare på mangfoldet i skogene. Samtidig får skogeierne får godt betalt for skogen sin og turgåerne får fantastiske naturopplevelser, sier Gulowsen.

Hundrevis av truede arter

Etter mange årtier med industrielt skogbruk er situasjonen for naturmangfoldet i norske skoger alvorlig. Det er svært lite gammelskog igjen, og mer enn 1 300 arter som lever i skogen er nå utrydningstruede, ifølge Artsdatabanken rødliste fra 2021. Samtidig går skogvernet sakte. Kun 3,9 prosent av den produktive skogen er vernet. Hvis dagens vernetempo fortsetter, vil det ta 30 år før Stortingets vedtatte mål om ti prosent skogvern er nådd. I FNs naturavtale, som ble vedtatt på toppmøtet i Montreal i 2022, er målet 30 prosent vern av representativ natur.– Vi begynner å få dårlig tid, for det hogges fortsatt altfor mye gammel naturskog i Norge, sier Gulowsen.Naturvernforbundet reiser også spørsmål om ordningen med frivillig skogvern er tilstrekkelig kjent blant landets skogeiere.– Vi opplever stadig at skogeiere mangler kunnskap om frivillig vern. Dette er en meget god ordning, hvor grunneierne får full erstatning for skogen. Her har landbruks- og skogeierforeninger et ansvar til å informere bransjen, sier Gulowsen.Ved frivillig vern er det kun retten til å hogge som grunneierne avgir, og denne erstattes på en måte som langt overstiger inntjeningsmulighetene ved drift. Ordningen er skattefri, og grunneier beholder retten til jakt, fiske og bruk av eksisterende hytter.

Frivillig vern er ikke nok

Naturvernforbundet mener at det må iverksettes flere tiltak enn frivillig vern. Det er viktig å få en langsiktig forutsigbarhet i skogvernet med god kvalitet på arealene som skal vernes. Det er store mangler i kartleggingen av naturverdier i skog. Skogbrukets miljøkartlegging i skog (MiS) fungerer bra der den blir brukt etter intensjonen, men det er kun et mindre utvalg av skogområder som er godt registrert. For en stor andel av den hogstmodne naturskogen mangler gode og etterprøvbare registreringer.Kanskje si mer om langsiktig forutsigbarhet, sikre god kvalitet på arealer som skal vernes ( i tråd med forskernes mangelanalyse) etc. Og mål i Naturavtalen er 30 % vern av representativ natur...Naturvernforbundet mener at følgende tiltak må iverksettes:▪ Høye årlige bevilgninger til skogvern▪ Kartfesting og dokumentasjon av naturskogens verdier, utført av aktør som ikke er knyttet til skognæringen▪ Vern av de mest verdifulle naturskogene i det videre vernearbeidet▪ Stans i hogst av gammel naturskog