Er optimist på insekters vegne fordi folk bryr seg om dem

– Det kommer nye rapporter stadig vekk, sier Erik Tunstad, biolog, forskningsjournalist og forfatter, nøkternt.

For problemet med rapportene er ifølge Tunstad at det ikke finnes noen sikre tall fra før moderne tid, bare anekdoter og antakelser. Dermed vet man ikke, men antar.

Det er likevel skremmende nok ifølge de fire ordene han innleder boken «Å elske et insekt» med:

– Det blir færre insekter.

Går på en smell

Og da er vi ute å kjøre. For Tunstad framholder at biologisk mangfold er mye viktigere enn klimaspørsmål og det meste annet – «uten det er vi dessverre døde».

«Mister vi det biologiske mangfoldet, venter – riktignok på lang sikt – økologiske omveltninger og sult.»

I boken skriver han at det antakelig er første gang på 250 millioner år at insektene går på en smell. Bestandene reduseres, til dels dramatisk, og stadig raskere. Insektene dør ut åtte ganger fortere enn pattedyr og fugler, i ekstreme tilfeller reduseres bestandene med så mye som 2,5 prosent årlig.

– Antakelig er vendepunktet rundt andre verdenskrig – med landbruksmetoder og økt bruk av gift, sammen med antall mennesker, sier Tunstad til NTB.

– Det er håp

Likevel er det dels optimistisk det bildet han maner fram i sakprosaboken med undertittelen «Hva skjer når insektene forsvinner?». Årsaken er rett og slett at folk flest har begynt å bry seg mer om insektenes skjebne.

– Jeg vil si det har skjedd en dramatisk endring til det positive. Derfor er jeg litt optimist. Folk bryr seg faktisk om insekter i dag, sier Tunstad.

Da han skrev om trusselen mot insektene i et forskningsblad på 1980-tallet, lo kollegene. Så begynte vitenskapelige artikler om truslene mot insektene å komme for fullt fra 2000-tallet.

I dag vanker det ifølge Tunstad mye positiv oppmerksomhet om man skriver om det samme. Han merker allerede mye oppmerksomhet rundt slippet av «Å elske et insekt» – mer enn når han har skrevet bok om andre temaer.

– At folk blir interessert, er et godt tegn. Det gir meg håp.

Demokratiske insekter

Å redde insektene vil kreve innsats på flere plan. Det vil kreve politiske vedtak og internasjonale avtaler, men Tunstad mener det ikke er umulig å gjøre noe for insektene også for enkeltindividet.

Det er dermed enklere enn å redde klimaet: Det er å sprøyte mindre, og tenke oss mer om før vi hogger trær og lager nye boligområder og veier. Rett og slett være mer varsomme med naturen.

Nær sagt hver eneste norsk hage har et insekthotell, og oppfordringen om å la plenklippen være er blitt et vårtegn.

– Du redder insekter ved nettopp å la plenen gro, la det ligge kvist og kvast i hjørnene av hagen, kanskje grave en hagedam. Det demokratiske med insekter er at alle kan nyte dem – om du så bare har en verandakasse, sier Tunstad og trekker fram at insekter godt kan leve tett på menneskene.

Det er flere insektarter i villahager nær Oslo enn der han selv bor på landet på Tjøme – rett og slett fordi det ikke sprøytes nær byhagene.

To typer naturkjærlighet

Tunstad startet «insektkarrieren» med å ta for seg insektpopulasjonen i sprøytede kontra usprøytede eplehager i Asker i sin hovedoppgave ved universitetet. Det vil si: Han hadde «glodd på småkryp» siden han var guttunge.

– Jeg har alltid tenkt at det er to typer naturkjærlighet. Den ene liker detaljene, å grave i jorden som en Askeladd, sette seg ned og lytte etter det lille. De andre går 15 mil for å se en fjelltopp.

Boken har han hatt ideen til i noen år. Opprinnelig var planen å skrive om regnskogen og insektene der, til han kom på at han like gjerne kunne skrive om sin egen hage.

Færre koseinsekter

– Det er først nå i vår tid vi tar vare på naturen. Første gang naturvern ble omtalt i litteraturen, var i 1801. Ordet «økologi» ble laget på midten av 1800-tallet. Nå er turen endelig kommet til insektene, etter at vi har bekymret oss for skogdød, ozonlag og klima, sier Erik Tunstad.

Som, kort oppsummert, ikke tror insektene forsvinner. Men at det blir færre av dem, og at det blir endringer i hvilke artsgrupper som vil dominere.

– Insektgrupper assosiert med det gamle europeiske landbrukslandskapet vil det bli færre av – «koseinsekter» som sommerfugler, løpebiller og solitære bier, avrunder Erik Tunstad.

Tunstad om angsten for biedøden: – Overdrevet

I 2006 kom varskuropet om Colony Collapse Disorder, den såkalte biedøden – og spredte seg langt inn i populærkulturen med romaner som Maja Lundes «Bienes historie».

Tunstad er opptatt av å beholde roen og en sunn skepsis og kunne ikke dy seg for å pirke litt borti angsten for biedøden i boken.

– Egentlig er det en skivebom, for tambiene er jo ikke truet. Det blir flere av dem, og de er skadelige for andre insekter – der de utkonkurrerer villbiene, som det bare i Norge er over 200 arter av, sier biologen og forfatteren av «Å elske et insekt».