Tidenes verste statsbudsjett mener Naturvernforbundet

– I fjor gikk vi ut og kalte budsjettforslaget for tidenes verste, men dette er enda verre. Regjeringen overlater jobben med å løse natur- klimakrisa til dem som kommer etter, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet gikk på fredag ut med sine forventninger til statsbudsjettet for 2025. Vi ba blant annet om en videreføring i satsningen på skogvern, økning i CO2-avgiften, en stor pengepott til energisparetiltak for folk flest og en økning i midlene til klima- og naturtiltak i kommunene. Fasiten er nedslående lesning.

– Dette er et fullstendig uansvarlig budsjett med bare småpenger til miljø. Det er tydelig at Ap og Sp ikke har tatt alvoret i natur- og klimakrisen inn over seg, sier Gulowsen.

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2025

• Drastisk kutt på 444 millioner i kutt til skogvern 
• Kutt i energisparetiltak til vanlige folk 
• Liten økning i CO2-avgiften 
• reduksjon i drivstoffavgiften 
• reduksjon i flypassasjeravgiften med nesten 30 prosent

– Dette er uakseptable grep i arbeidet for et bærekraftig samfunn, sier Gulowsen.

– Det er lagt inn noen millioner til kartlegging av havbunnen i områder hvor det planlegges utvinning av havbunnsmineraler. Det er en ren provokasjon. Vi er særlig forundret over kutt i de populære kommunale ordningene klimasats og natursats, sier Gulowsen.

I statsbudsjettet for 2025 ønsker regjeringen å bruke cirka femti milliarder mer enn i budsjettforslaget for 2024.

– Det er et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder, men knapt finner penger til å gjøre noe med den krisa som norsk olje er med på å skape. Nå er situasjonen med tap av natur og pågående klimaendringer så alvorlig at det haster med kraftfulle tiltak, sier Gulowsen.

Norge har forpliktet seg til en rekke miljømål som skal nås innen 2030. Utslippene av klimagasser skal kuttes med 55 prosent og 30 prosent av havet skal vernes. I tillegg har Stortinget vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes. Status er at bare 9,1 prosent av utslippene er kuttet, 3,1 prosent av havet er vernet, og i overkant av 4 prosent av den produktive skogen er vernet.