Fisken som knurrer

Knurr er utbredt på 10–150 meters dyp fra Middelhavet til Finnmark og Island, og er svært vanlig i Nordsjøen. Knurren kan bli opptil 45 centimeter lang selv om den i våre farvann sjelden blir større enn 30 centimeter. Den skiller seg fra rødknurr ved at den har beinknuter langs sidelinjen, og den har dessuten en hvit stripe langs siden.

Knurren er en bunnlevende fisk som oftest finnes på mudder- og skjellbunn. Der «vandrer» den omkring og bruker de frie finnestrålene i brystfinnene til å søke etter næringsdyr på og i bunnsedimentet. Knurren lever av krepsdyr, mangebørsteormer og småfisk.

I Mellom- og Sør-Europa er den noe brukt som matfisk. I Norge er det ikke noe aktivt fiske etter knurr, selv om det fanges noe knurr som bifangst. Arten fanges ofte av sportsfiskere, og den knurrende lyden som knurren da frambringer ved bruk av svømmeblæren er velkjent.

God matfisk

Vanlig størrelse er 100–400 gram, og den begynner å bli en flott knurr når fisken veier mer enn 500 gram. En knurr på 650 gram eller mer er en stor fisk. Norgesrekorden er på 976 gram og ble fisket i 2011.

I 2009 ble det registrert kun 700 kilo oppfisket knurr. Ti år senerehadde tallet øket til 150 tonn! Dette ifølge omsetningstall fra Fiskeridirektoratet. Det tilsvarer en 214-dobling.

Knurren har hvitt og velsmakende kjøtt. Den er som regel ikke så stor, så du må nok regne trefisker per person. Den renses temmelig lett. Bare vær forsiktig med alle piggene på hodet og ryggfinnen. Skjær bare av filetene på siden – det går veldig fort. Deretter fjernes skinnet lett. Så skjærer du bort brystbeina, men ta vare på kjøttet utenpå disse dersom fisken er mer enn 200 gram. Fisken er slimete så la gjerne kjøttet vaskes rent noen minutter i en sil under rennende vann. Fiskekjøttet kan stekes, frityrstekes, grilles eller kokes.