Gaupeovervåkingen i Norge fungerer bra

Gaupeovervåkingen i Norge fokuserer i dag på å telle såkalte familiegrupper av gaupe, det vil si hunngauper i følge med en eller flere unger. Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper.

Registreringene er for det meste basert på at publikum melder inn observasjoner til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt som kan følge opp med undersøkelser i felt. Rovdata bruker deretter såkalte avstandskriterier (AK) til å gruppere observasjoner og beregne antall familiegrupper i Norge.

Rovdata har evaluert gaupeovervåkingen på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rovviltforskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk oppdraget med å vurdere metodene, og de foreslår mulige endringer i metodikken.

Klima i endring

Overvåkingen står overfor utfordringer framover, da klimaendringene vil føre til mindre og kortere snødekke i årene som kommer.

– For å sikre at de fleste familiegrupper fortsatt fanges opp, kan løsningen være bruk av et nettverk av viltkamera. Vi kan også ha mer aktive søk etter familiegrupper fra Statens naturoppsyn (SNO), Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) og andre frivillige når snøforholdene er gode, sier Neri Horntvedt Thorsen, forskeren i NINA som har ledet evalueringen.

– Imponerende

Han forteller at det er unikt at vi hvert år forsøker å få et tall på antall familiegrupper av et stort rovdyr som lever på et så enormt areal som Skandinavia.

– Da er det imponerende at overvåkingen er så god, siden store deler gjennomføres av frivillige som melder inn observasjoner lokalt, sier Thorsen.

Forskerne brukte data fra merkede hunngauper og data fra viltkamera til å evaluere metodene som brukes i overvåkingen. De viser at de aller fleste familiegruppene meldes inn til SNO. De største utfordringene er i områder med dårlige sporingsforhold og i områder med lite folk.

Fant også svakheter

Forskerne fant noen svakheter knyttet til dagens bruk av avstandskriterier til å beregne antall familiegrupper. Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap fra merkede gauper om hvor store områder, eller avstander, gaupene bruker. Presisjonen i beregningene er avhengig av antall observasjoner i et område.

– Den største usikkerheten med avstandskriteriene er trolig knyttet til at vi forklarer tetthet av gaupe basert på områdebruk. Det i seg selv er til en viss grad påvirket av tettheten av gaupe. Når gaupebestanden går ned, vil hunngaupene forflytte seg over større områder enn når det er mye gaupe. Dette kan føre til at beregningene viser flere familiegrupper enn det egentlig er når det er få familiegrupper i et område. Når det er mange familiegrupper i et område kan beregningene vise færre familiegrupper enn det egentlig er, forklarer Thorsen.

Bør utforske bruk av DNA

Forskerne mener imidlertid at det i dag ikke er noen realistiske alternativer til å estimere antall familiegrupper fra hele Skandinavia.

– Denne usikkerheten kommer vi dessverre ikke utenom, så lenge antallet familiegrupper beregnes fra observasjoner der vi ikke kan gjenkjenne individene. Derfor mener vi at man bør se videre på forsøk med bruk av DNA, som et supplement til dagens metoder, forklarer Thorsen.

DNA kan brukes til å gjenkjenne individer og åpner opp for en rekke muligheter til å studere enkeltindivider, slektskap, og deres områdebruk. Så langt har vi ikke metodikk på DNA på gaupe som for de andre artene jerv, bjørn og ulv.

Foreslår automatisk gruppering

Forskerne foreslår også flere endringer i utforming og bruk av avstandskriteriene. I dag grupperes familiegruppeobservasjoner manuelt av Rovdata, basert på dokumenterte observasjoner av familiegrupper. Forskerne har gjort denne grupperingen automatisk i programvaren R, og mener at dette bør bli en del av overvåkingen.

Forskerne foreslår også en annen tilnærming enn dagens bruk fire byttedyrkategorier for avstandskriterier. Hvor store områder gaupene beveger seg over varierer med hvor de er i Skandinavia, og mye av denne variasjonen kan forklares av hvor mye byttedyr de har tilgjengelig. Derfor bruker dagens overvåkning fire ulike avstandskriterier når familiegrupper skal grupperes, etter hvor i landet familiegruppen er påvist.

Vil bruke tall fra jakta

Det nye forslaget baserer seg på antall skutt hjortevilt per arealenhet som en indeks på tetthet av byttedyr.

– De nye avstandskriteriene er utformet så de endrer seg kontinuerlig i det skandinaviske landskapet fra lave til høye tettheter av byttedyr. En slik metode forutsetter at grupperingen og beregningen av avstanden gjøres automatisk på samme framgangsmåte som er benyttet i denne rapporten. Det vil ikke være mulig å gruppere manuelt, avslutter Thorsen.