Nedgang i antall mink på grunn av oteren

Ved hjelp av viltkamera har forskere i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) studert minkbestandens utvikling over lang tid. De har sammenlignet minkens aktivitetsnivå på steder med høye bestander av oter (Vestland fylke) med steder hvor oteren ennå ikke har reetablert seg (Agder). Derfor kan de si noe om hvordan oter påvirker minkbestanden.

Da oteren ble totalfredet i 1982 var den allerede utryddet i Sør-Norge på grunn av stort jakttrykk. Dagens bestander er et resultat av reetablering fra restbestander i Nord-Norge. I dag finnes levedyktige oterbestander helt ned til Rogaland. I 2021 ble oteren klassifisert som «livskraftig» på Norsk rødliste for arter, etter å ha vært rødlistet i mange tiår.

Utkonkurrerer minken

– Datagrunnlaget vårt tyder på at reetableringen av oter har ført til at minkens aktivitet har gått merkbart tilbake. Det ser ut til at oteren utkonkurrerer mink i områder hvor begge artene lever. I vårt studieområde i Vestland (Stord, Kvinnherad og Etne kommuner) har bestanden av mink vært stabilt lav de siste 5-6 årene, forteller stipendiat Steven Guidos i NINA.

At oteren fortrenger mink er en god nyhet for de fleste bakkhekkende sjøfugler som sliter på grunn av minken. Riktignok har oteren også sjøfugl på menyen, men på langt nær i like stor grad som minken.

– Mink er kjent for å ta så mange sjøfuglunger som mulig om sommeren og gjemme de vekk for å spise dem seinere. Oteren bare tar én om gangen, sier Guidos.

Aggressive måker jager oteren

Måkene har utviklet sin egen strategi for å holde rovdyr på avstand. Studier viser at oteren faktisk forlater måkekolonier i hekkesesongen. Den blir jaget bort av aggressive måker.

– Å hekke i kolonier byr på flere fordeler for mange sjøfuglarter når de skal reprodusere seg. Ulempen er at de blir mer synlige for rovdyr. Derfor har noen arter utviklet strategier, hvor de er aggressive mot inntrengerne for å beskytte sårbare egg og kyllinger i reirene, sier Guidos.

Fanget av kamera

I en studie i Vestland brukte NINA-forskere kamerafeller for å undersøke oterens tilnærming i hekkesesongen. Kamerafellene ble plassert både inne i, og i utkanten av, sjøfuglkolonier i forkant av hekkesesongen. De ble stående kontinuerlig i ett år. Frekvensen av oterobservasjoner ble sammenlignet med et kontrollområde hvor det ikke hekket måker.

– Vi fant at oterens aktivitet i koloniene ble betydelig redusert i de periodene måkene ruget og fødde opp ungene, sammenlignet med da måkene bygde reir og var borte fra koloniene. Studien viser at visse kolonihekkende arter påvirker hvor hyppig et stedegent rovdyr oppsøker kolonien, forklarer Guidos.

Drukner i fiskegarn

Selv om bestanden av oter har styrket seg, er det et vedvarende problem at dyr drukner i fiskegarn og torskeruser. De blir også påkjørt. Tap av flere otere i samme område vil redusere presset på mink, og kan føre til en midlertidig lokal økning i minkbestanden.

Forskningen på forholdet mellom mink, oter og sjøfugler pågår fortsatt på Runde, Hjelmsøya, Hornøya og i Skottland.