Det blir stadig flere ryper her i landet som åper for mer jakt

Økning i rypebestanden

Statskog ser en positiv utvikling i rypebestanden i sine jaktområder. Aldri før har konklusjonen vært sikrere.

Publisert Sist oppdatert

Mens fjorårets svake rypetall førte til omfattende stengninger i Sør-Norge, viser årets ferske tall en gledelig utvikling.

- Oppgangen her er både hyggelig og ventet. Dette betyr at vi igjen kan åpne våre jaktområder, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Svært sterkt i nord

Statskogs områder i Nord-Norge viser høy tetthet av ryper og god kyllingproduksjon i Nordland og store deler av Troms. Unntaket er Nord-Troms, som har noe svakere tellinger.

- Vi har systematisk taksert rypebestanden i Nordland og Troms i to tiår. Årets tall er de sterkeste vi har registrert i hele denne perioden, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Fra rødlista til livskraftig

Rypa var rødlistet i perioden 2015-2021 og regnet som nær truet.

- Bestanden vil ha naturlige svingninger. Dessuten vil naturtap, klimaendringer og andre faktorer kunne sette bestanden under press. En stadig sikrere jaktforvaltning er uansett et viktig bidrag til en livskraftig rypebestand i Norge, og vi skal glede oss over økningen vi nå ser, sier Breisjøberget.

Ett unntak på Dovre

De ferske takseringsresultatene mates nå inn i Statskogs forvaltningsmodell sammen med en lang rekke andre data. Analysene gir en lokalt tilpasset forvaltning og avklarer hvor mange dager det åpnes for jakt i det enkelte terreng.

Ett område skiller seg ut i Statskogs takseringsmateriale. Tellingene på Kongsvold på Dovre viser såpass svake tall at statsforetaket stenger sitt jaktterreng der for rypejakt.

Oppgang for skogsfugl

Også for skogsfugl (storfugl/orrfugl) viser tellingene en positiv trend. Oppgangen er tydeligst på Statskogs jaktområder i Trøndelag og Nordland.

- Vi ser høy stamfuglbestand, men noe mer varierende kyllingproduksjon. Tallene tyder på at vi kan slippe til jegere i alle våre skogsfuglområder. Vi må gjøre nærmere analyser av hvilket jakttrykk vi kan tillate i de enkelte områdene, sier Breisjøberget.

Oslo – Trondheim x 8

Statskogs forvaltningsmodell er basert på Jo Inge Breisjøbergets egen doktorgradsavhandling og høster internasjonal anerkjennelse. Takseringene har aldri før vært mer omfattende. Linjene som er gått tilsvarer veien mellom Oslo og Trondheim åtte ganger.

- Dette gir oss et kunnskapsgrunnlag i verdensklasse og skaper en større trygghet for at bestandene tåler den jakta vi til enhver tid åpner for, sier Breisjøberget.

Til sammen har Statskog med hjelp fra frivillige gjennomført taksering langs definerte linjer i terrenget som til sammen tilsvarer 4 059 kilometer. Rypetakseringen utgjør 2 574 kilometer, skogsfugltakseringen 1 485 kilometer.

Powered by Labrador CMS