Oppsving for lundefuglbestanden

100.000 lundeunger overlevde på Røst: – Veldig gledelig

Lundefuglbestanden har lenge vært i fritt fall. Denne sommeren har omtrent 100.000 av lundefugl-ungene overlevd. Det fører til optimisme, skriver Nrk.

 – I mange år har det vært helt elendige hekkesesonger for lundefugl på øya Røst utenfor Lofoten.

Det sier seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tycho Anker-Nilssen.

Positiv endring

Over en periode på 16 år døde omtrent samtlige lundeunger av sult, men de siste to årene har det skjedd en endring.

– Det har vært et brukbart år for lunden. Det er mange år siden vi hadde et toppår for denne arten på Røst. Da må vi faktisk helt tilbake i 2006.

100.000 lundefuglunger på Røst

På slutten av 70-tallet hekket 1,4 millioner lundefuglpar på Røst. Nå er det under 200.000 par igjen, ifølge seniorforskeren.

– Hvis halvparten av parene fikk en unge på vingene, så er det rundt 100.000 unger som forhåpentlig har en sjanse til å overleve litt lenger enn de første dagene på sjøen.

I 2016 var det bare 6 prosent av ungene som overlevde reirtiden.

I år har imidlertid flertallet av ungene forlatt reirene sine på Røst, forteller Anker-Nilssen.

– Det er veldig gledelig og spennende, sier naturvernrådgiver i BirdLife Norge, Martin Eggen.

Eggen mener vi lever i naturkrisens tid og at mangel på næring har vært et av de virkelig store problemene for sjøfuglen.

– Antallet sjøfugler i fuglefjellene har gått ned med 80 prosent på 50 år. Vi har alle gått og venta veldig lenge på at det skal snu, for bestandene kan komme tilbake. Fugleantallet kan øke, men de må finne mat. Det har vært det store problemet, sier Eggen.

Lunden spiser tradisjonelt småfisk. På Røst har yngel av sild vært det viktigste byttedyret.

Da forskerne så at sildegytingen foregikk lenger nord i år, ble de bekymret.

Varmere havtemperaturer har imidlertid bidratt til at makrellen trekker lenger nord, noe som har vist seg å være svært viktig for årets kull.

– Antallet sjøfugler i fuglefjellene har gått ned med 80 prosent på 50 år. Vi har alle gått og venta veldig lenge på at det skal snu, for bestandene kan komme tilbake. Fugleantallet kan øke, men de må finne mat. Det har vært det store problemet, sier Eggen.

Makrell på menyen

Tycho Anker-Nilssen har forsket på lundene på Røst hvert år siden 1981 og har aldri sett lignende tidligere.

– Det er helt uvanlig. Med unntak av i fjor må vi helt tilbake til 1974 for å finne at makrell var et viktig byttedyr for lundene der ute.

– For å fostre opp ungen er lunden avhengig av å finne små fisk i kyststrømmen, innenfor rekkevidde av kolonien om sommeren.

Utfordrende med vinter

Nå som alle ungene har kommet seg på vingene og forlatt kolonien står en ny utfordring for tur, nemlig den første vinteren.

– Hvis de overlever den første vinteren, så er det stort. Da har de kommet over den første kneika, og da er det sjanse for at de kan komme tilbake til Røst etter fem-seks år for å hekke, sier Eggen.

Lundeungene må klare seg selv når de har forlatt reirene. De første ukene av livet som selvstendig lundefugl kan være tøff, og det er på vinteren dødeligheten er størst blant de aller fleste sjøfuglene, forteller Anker-Nilssen.

Selv om vinteren kan bli tøff er forskeren optimistisk med tanke på fremtiden til «havpapegøyen».