Regjeringen vil ikke ha laksefiske i Tanavassdraget i år

– Vi ser at stansen i laksefisket har hatt en positiv effekt på flere av de svakeste bestandene i Tanavassdraget. Det er gode nyheter, men dessverre er vi likevel fortsatt et godt stykke unna et høstbart overskudd, og det er derfor ikke grunnlag for å åpne for noe laksefiske i Tanavassdraget i 2024, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Den samlede gytelaksmengden i Tanavassdraget har økt som følge av stengingen i laksefisket. I selve Tanaelva og de øvre sideelvene hvor bestandene er svakest, har gytelaksbestandene økt mellom 21 og 42 prosent.

Tanavassdraget har en rekke større og mindre sideelver, og til sammen er det om lag 1200 kilometer med elv tilgjengelig for laks, skriver Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Reguleres etter høstbart overskudd

I forskriftene så nå sendes ut på høring foreslår regjeringen at laksefisket i større grad enn tidligere reguleres etter hver bestands høstbare overskudd, og at lokale rettighetshavere prioriteres når fisket kan åpnes.

– Laksefisket i Tanavassdraget er en sentral del av den elvesamiske kulturen, og en fortsatt stenging av laksefisket er et inngripende tiltak. Jeg er opptatt av at både laksen og fiskekulturen skal overleve, sier Bjelland Eriksen.

Norge og Finland signerte i desember nye fiskeregler for Tanavassdraget. De nye bilaterale fiskereglene iverksettes på norsk side gjennom de tre forskriftene som sendes på høring.

Reguleres etter høstbart overskudd

Grunnregelen innebærer at fisket i større grad enn tidligere reguleres etter hver bestands høstbare overskudd. Det vil kunne åpnes for et begrenset fiske når mindre enn 20 prosent av laksen i elva tilhører bestander som er veldig svake.

Når det åpnes for et fiske vil dette reguleres etter kvoter og ikke etter fisketid slik det har vært gjort tidligere. Den nye grunnregelen sikrer at lokale rettighetshavere prioriteres når fisket kan åpnes, og de skal da også være med å fordele fangstkvotene.