Å gå seg vill

Hvordan reagerer vi mennesker – både fysisk og psykisk – når vi har gått oss vill og ikke aner hvor vi er? 

Hva gjør vi når vi har gått oss bom fast i tåka, i snøstormen eller i en bekmørk skog?

Dette temaet belyste vi i en artikkel her i Friluftsliv for ti år siden. Med tanke på den forestående påskeutfarten og sesongen for vårskiturer med fare for redningsaksjoner på fjellet, så tar vi opp dette temaet på nytt.

Vi har sjekket litt rundt i fagmiljøene om hva som foreligger av data og undersøkelser på menneskets adferdsmønster når de havner i en slik panikk- eller angstfylt situasjon. Norges Idrettshøgskole i Oslo kunne gi oss et svar på noe av den fysiske biten. Men etter å ha snakket med flere psykologer ved blant andre NTNU i Trondheim, skjønte vi at det var langt verre å finne forklaringer på vår mentale reaksjon. Likevel, noen fornuftige svar fikk vi.

I en avisartikkel, skrevet for noen år siden, ble det gjort et forsøk på å forklare hvorfor mennesker går i ring når de for eksempel stabber rundt i tett tåke. Artikkelen konkluderte med at høyrehendte mennesker trekker automatisk mot venstre, og at venstrehendte trekker mot høyre. Dette ble forklart ved at hos høyrehendte er koordinering og styrke best i høyre kroppshalvdel. Høyre bein er litt sterkere enn venstre, og dermed litt bedre til å utføre gåbevegelsen. Venstrehendte vil på samme vis dreie av mot høyre. Befinner man seg midt ute på en diger flate, et vann eller en fjellvidde, vil man vanligvis bli gående i ring med diameter på et par kilometer. Er det da slik at de som er ambidekster og kapphente, altså bruker begge hender og bein like godt, vil gå rett frem uten å trekke til siden? Eller kan man unngå å gå i sirkel om en høyrehendt og en venstrehendt holder hverandre i hånden?

Fysisk reaksjon

Jannicke Høyem er førstelektor i friluftsliv ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier i Oslo. Hun er Cand. Scient fra Norges idrettshøgskole med hovedfag innen temaet friluftsliv og miljø. Hun har en cand.mag.-grad i biologi og naturforvaltning fra NMBU, og har også utdanning innen snø- og skiaktiviteter (HVL) og psykologi (UiT/UiO).

Hun fortalte til Friluftsliv for noen år siden at det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for denne teorien om høyrehendte og venstrehendte.

 – Vi har tatt med oss grupper av studenter ut i naturen og gjennomført øvelser og tester for å se hvordan man går når man ikke har sikt. Studentene trakk lua ned over øynene og skulle gå en strekning på 100 meter rett frem. Det var veldig liten forskjell på hvor mange som gikk mot venstre og hvem som dro av mot høyre. Men alle kom langt ut av kurs. Noen trakk av i en så bratt sving at de kom tilbake til startpunktet etter å ha gått bare cirka 100 meter. Gjør man samme øvelse med ski og staver, så trekker man ekstra mye til den ene siden om man går med staver enn uten staver. Årsaken til det er at man støtter seg godt på stavene når man ikke ser ordentlig. Dermed endrer man også kursen i større grad. Alle kan jo prøve dette selv, så får man se hvordan man avviker fra kurs, oppfordrer Høyem.

Psykisk reaksjon

Det er gjort utallige studier, psykologiske forsøk og undersøkelser på menneskers handlinger i ulike situasjoner. Men etter hva Friluftsliv erfarer så har det ikke blitt foretatt noen konkrete undersøkelser på dette temaet. Kanskje et tips til forskningsmiljøene?

For noen år siden snakket vi også med Leif Edward Ottesen Kennair, som er professor i psykologi, institutt for psykologi, NTNU. Han sjekket den gang med sine kolleger og kunne gi oss en generell betraktning på hva som skjer med mennesket når det havner i en slik presset og ubehagelig situasjon.

– Hvordan vi reagerer når vi får sterk angst som fører til panikk vet vi en del om. Kjente symptomer oppstår: Svettetokter, kvelningsfornemmelse, hjertebank, hyperventilering og destruktive tanker får oss til å fokusere og tenke mer på disse symptomene enn den faktiske situasjonen vi står i. Vi blir mer redd for å få hjertestans eller det å ikke få puste. Vi slutter å tenke fornuftig. Vi kommer til å gjøre mer av det vi tror er riktig og lurt. Vi kommer til å handle utfra et jernteppe bestående av irrasjonelle beslutninger. Det finnes mange tilfeller der folk for eksempel begynner å løsne på klærne som følge av svettetoktene, selv om det er iskaldt og faren for å fryse i hjel øker. Noen blir suicidale (selvmorderisk), og kan ikke ta vare på seg selv. Men alle mennesker får ikke panikk, og noen gjør de riktige valgene selv om de er helt uerfarne turfolk. Og på den annen side, man kan bli grepet av panikk selv om man er erfaren, sier Kennair.

 – Uansett, om du er erfaren eller et helt ferskt friluftsmenneske, så hjelper det å legge en plan. En gjennomtenkt plan der du har forberedt deg på en slik krise-situasjon. Der du på forhånd har tenkt på hva du skal gjøre om du står fast i uværet. En slik plan vil begrense panikken, og reduserer eventuelle irrasjonelle handlinger, sier Kennair.

Konkrete tiltak

Det viktigste er å være veldig nøye med bruken av kart og kompass slik at du unngår å havne i en slik situasjon. Men nå har du altså gått deg helt vill i uvær. Hva gjør du? Du kan grave deg ned og vente på at letemannskapene finner deg. Du kan legge deg i soveposen inni fjellduken. Du kan sette opp teltet og sette over kaffen, ligge der og vente på at uværet skal gi seg. Du kan følge dine skispor tilbake, hvis de ikke er fokket igjen. Dersom du ikke vil bli der du er til sikten har bedret seg, så bør du finne frem til et holdepunkt som kan fortelle deg hvor du er. Du bør følge med på klokka og telle skrittene dine slik at du har en viss formening om tid og distanse. Vet du at det skal være en lang bilvei eller ei stor elv i området, så prøv å finne frem dit. Dette kan gi deg det nødvendige holdepunkt som gjør at du kan komme deg til folk.