Det nye turområdet på Dovrefjell

De siste vintrene har jeg vært på flere langturer på Dovrefjell. De siste gangene har jeg bodd i telt inne i det gamle skytefeltet. Før var det ferdselsforbud her inne, men nå er området ryddet og klargjort som turområde.

Det blir som regel til at man går de samme, faste rutene på Dovrefjell. Starten går gjerne fra Hjerkinn eller Grønbakken. Man kan også starte fra Kongsvold Fjeldstue, men det er en bratt og tøff start opp Kongsvold-lia. Spesielt om man trekker tung pulk. Det nærmeste startstedet for turer inn i det gamle skytefeltet er ved Hjerkinn. Der er det gratis parkeringsplass, og terrenget er flatt og lettgått.

Det er opplevelsesrikt og spennende å gå inn i ukjent terreng. I det nye området på Dovrefjell kan man rusle inn i nye daler, opp på nye åser og nye fjelltopper. Et nytt turområde som jeg har studert på kartet, men sjelden besøkt. Jo … vel … for noen år siden streifet jeg innom deler av skytefeltet for å ta en raskere rute på vei hjem etter langtur. En gang skled skiene over en liten snøhaug. Da det gnistret av stålkantene på skiene stoppet jeg opp for å se hva jeg kjørte på. Det var skremmende å se at det var en nedsnødd haug med store granathylser.

Skytefeltet

Den største naturrestaureringa i Norge noen gang, er gjennomført. Forsvaret har tilbakelevert naturen til Dovrefjell, nesten i samme stand som da skytefeltet ble etablert på Hjerkinn for over 100 år siden.

Oppryddingen startet i 2006 og ble avsluttet høsten 2020. På det 5.400 dekar store området som forsvaret har brukt som øvingsområde, er veier og anlegg fjernet. Ved systematiske søk med mannskap, hunder og teknisk utstyr, er det tatt ut 4.666 blindgjengere større enn 20 mm. Det er også fjernet 540 tonn metallskrap og 430 kubikk med treavfall. 

For å hjelpe naturen til å ta seg igjen, er det plantet 47.000 vierplanter og sådd 100 dekar med frø som er spesielt for områdets arter. Prislappen på ryddearbeidet ligger på ca. 600 millioner kroner.

Det tidligere skytefeltet på Hjerkinn er nå innlemmet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 15.000 vernepliktige soldater har siden 2006 bidratt til dette. Det som var skytefelt er nå blitt verneområde i ett av Nord-Europas mest verdifulle naturområder. Miljøprosjektet er helt unikt, både i norsk og internasjonal målestokk.

Området ligger på 1.100 – 1.200 meter over havet. For å bringe vegetasjonen tilbake til det opprinnelige, er det samarbeidet med de fremste ekspertene i Norge.

Ifølge forsvaret er tilnærmet hele feltet gjennomgått minst to ganger. Mange steder er saumfart både tre og fire ganger.

Hovedmetoden i ryddearbeidet har vært å gå manngard, der eksperter på eksplosiver har fulgt med på overflateryddingen. Spesialtrente skytefelthunder har også vært i sving på Hjerkinn. 

Langs veger og vegskuldre er det gjort tekniske søk. Elver og bekker i tilknytning til noen av anleggene er også gjennomsøkt. Der det har vært nødvendig av hensyn til sikkerheten for mannskapet, er det brukt fjernstyrte gravemaskiner og dumpere.

Forsvaret peker på at det alltid vil være en risiko med gjenliggende blindgjengere på et så stort område hvor det er skutt med skarpt i generasjoner. Men de mener risikoen for å treffe på noe av det blir liten. Sannsynlighetsberegning gjort av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser at sannsynligheten for at en turgåer skulle kunne passere et gjenværende objekt på mindre enn 1 meters avstand i 2021 vil være mellom 0,4 og 1,2 prosent. 

Hjerkinn skytefelt har vært det største skytefeltet Forsvaret har hatt i Sør-Norge, inntil Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005. Skytefeltet er også blitt benyttet av allierte nasjoner. Det ble vedtatt nedlagt i 1999.

I 2008 slapp et F16 jagerfly den siste bomben i feltet, og satte dermed punktum for bruken av skytefeltet på Hjerkinn.

Avslutningen av tilbakeføringen til naturen ble markert 16. september 2020 på Viewpoint Snøhetta. 

Et intakt høyfjells økosystem

Sett gjennom vår tids miljø-briller, kan en undre seg over at Dovrefjell ble tatt i bruk som øvingsområde for forsvaret. For eksempel har diskusjonen nå pågått i mange år om hvor sterkt ferdselen i området må begrenses av hensyn til villreinstammen. De siste årene har det vært omfattende regulering på bruken av Snøheimveien, der skyttelbusser har fraktet turister mellom Hjerkinn og turisthytta Snøheim.

Snøhetta (2.286 moh.) er det høyeste fjellet i Norge utenom Jotunheimen, og trekker til seg årlig flere tusen turister som har toppen som mål. Moskusstammen trekker også til seg mange tusen turister. Det er denne turisttrafikken man er redd skal være uheldig for villreinstammen.

Den opprinnelige tundrareinen

I ti-tusener av år var villreinen en nøkkelressurs i europeisk kultur. I Norge lever 80 prosent av all vill tundrarein i Europa, vest for Russland. Da klimaet ble varmere for 12.000 – 15.000 år siden begynte isen å trekke seg tilbake, og reinen forflyttet seg etter iskanten nordover. I reinens kjølevann fulgte jegerfolket fra de europeiske steppene. Reinen spilte en betydelig rolle som ressurs da Norge ble kolonisert etter siste istid.

Eksportartikler til landene i Europa

Under ryddearbeidet er det funnet spor etter bosettinger som er mer enn 6.000 år gamle, altså eldre steinalder. Den store mengden av fangstanlegg som er registrert, forteller at dette var et viktig område for fangst av villrein, spesielt i middelalderen. Skinn og gevir ble eksportertartikler til landene i Europa. DNA-prøver viser at villreinen nesten ble utryddet på 1200-tallet.

Den spesielle stillingen som det eneste landet i Europa med intakte høyfjells økosystemer med bestander av villrein, legger et særlig ansvar på Norge. Det er derfor utarbeidet spesielle vernetiltak for villreinen i Norge.

Viewpoint SNØHETTA

Noe av det fine med viewpoint SNØHETTA er at det gir alle muligheten til å oppleve fjellet og den spektakulære utsikten mot Snøhetta-massivet. Den 1,5 km stien fra parkeringsplassen og opp til utkikkspunktet er bred og gruslagt, og turen tar bare 20-30 minutter. Bygget er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, og har vunnet flere priser for sin særegne og vakre arkitektur. Tanken bak utkikkspunktet var å gi mulighet til å oppleve fjellet uten å bevege seg inn i de mest sårbare områdene. Anlegget er åpent og tilgjengelig døgnet rundt i sommerhalvåret (1. juni – siste høstferieuke), og er gratis for alle.

Moskusstien

Sommeren 2017 åpnet Moskusstien, et tilrettelagt stinett hvor det er gode sjanser for å få øye på moskus. Du kan velge rundturer av ulik lengde, fra 4,5 kilometer til 15 kilometer. Start- og endepunkt er Kongsvoll eller Grønbakken. Stien går delvis i fjellbjørkeskog og på snaufjell. Du kan treffe på moskus langs hele stien på vestsida av E6. Tidlig på sommeren kan det også stå moskus nede i bjørkeskogen, så vær oppmerksom.

Kilde: Les mer om turer på Dovrefjell på: dovrefjell-sunndalsfjella.no