Hvem er brukerne av nasjonalparkene i Norge?

Mens Hallingskarvet har flest barn i turfølget, har Gutulia høyest gjennomsnittsalder blant de besøkende. Og flest utenlandske besøkende finner veien til Jostedalsbreen, Folgefonna og Lofotodden. Dette er noen av mange karaktertrekk forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har funnet ved å se samlet på resultater fra brukerundersøkelser i til sammen 28 nasjonalparker i Norge.

– Brukerundersøkelsene, som er gjort av NINA og andre aktører gjennom de siste 14 årene, er gjort på samme måten, og det har gjort det mulig å sammenligne dataene, forklarer Yosra Zouhar.

Zouhar er avdelingsingeniør i NINA og tar en doktorgrad på samfunnsaksept for verneområder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og hun har ledet arbeidet med å sammenligne bruken av norske nasjonalparker. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Utmark.

Alders- og kjønnsforskjeller: Fra kiting til hytte-til-hytteturer

Gjennomsnittsalderen til de besøkende i de forskjellige nasjonalparkene varierer mellom 37 og 52 år. Det er Lofotodden som trekker til seg de yngste, med en gjennomsnittsalder på 37 år. Nasjonalparker med yngre besøkende har gjerne muligheter for moderne friluftsaktiviteter, som randoné-toppturer, kiting på ski og surfing og strandaktiviteter. 

På andre enden av skalaen finner vi Gutulia, som har den høyeste gjennomsnittsalderen på 52 år. Nasjonalparker med høyere gjennomsnittsalder har gjerne store hyttekonsentrasjoner i nærheten. Det gjelder for eksempel Rondane, Dovre, Fulufjellet, Langsua og Hallingskarvet.

Kjønnsfordelingen i parkene er generelt sett lik i de fleste nasjonalparkene, men det er en tendens til at nasjonalparker med gode muligheter for fiske, jakt og villmarksopplevelse blir besøkt av en noe større andel menn. I turvennlige nasjonalparker med et godt utviklet stinett og mulighet for overnatting i turisthytte, er det en større andel kvinner.

Det at nasjonalparkene tiltrekker seg ulike brukergrupper, med en preferanse for ulike typer aktiviteter og tilrettelegging, påvirker også forvaltningsjobben:

– For de som forvalter nasjonalparkene er det enklere å styre ferdselen i nasjonalparker med ferdsel knyttet til tur på etablerte stier, enn i parker med mer sporadisk ferdsel knyttet til moderne friluftsaktiviteter, jakt og fiske, sier Zouhar.

Mange barnefamilier på tur i nasjonalparker nær hyttefelt

Barn og barnefamilier har andre behov enn mange andre besøkende. De har kortere rekkevidde, og ønsker gjerne varierte opplevelser innen korte avstander. Dermed er det ikke så overraskende at andelen som oppgir at de har med barn under 12 år i turfølget varierer stort mellom nasjonalparkene.

Færrest har med barn til Møysalen (8 %) og Varangerhalvøya (5 %), mens hele 30 % har med barn til Hallingskarvet. Mange barnefamilier tar turer fra private hytter, og derfor har nasjonalparker med store hyttefelt i nærheten en større andel barn i turfølget. Dette er tilfelle for parker som Hallingskarvet, Fulufjellet, Rondane, Dovre, Reinheimen og Breheimen. Men det er også mange barn i nasjonalparker hvor det er enkelt å komme seg til lett turterreng, slik som Langsua og Forollhogna.

– Resultatene viser at forvaltningen med fordel kan tenke mer på hvordan de kan tilrettelegge for og informere om gode turmuligheter for barnefamilier i nasjonalparker, påpeker Zouhar.

Dagsturparker og langturparker

Om nasjonalparkene stort sett blir brukt til dagsturer, eller om de besøkende tilbringer flere døgn der, har mye å si for hvor stor del av nasjonalparken som blir påvirket av ferdsel. De som går dagsturer har begrenset rekkevidde, og bruker naturlig nok i stor grad ytterkantene av nasjonalparken. 

I Fulufjellet nasjonalpark er hele 96 % av de besøkende på dagstur. Fulufjellet har også de korteste dagsturene i snitt, på bare tre timer. Denne parken har få turisthytter, og ligger samtidig nær store hyttefelt i Trysil. Også Forollhogna, Gutulia, Hallingskarvet, Folgefonna og Jostedalsbreen har mange dagsbesøkende. De to sistnevnte er utpregete turistparker, hvor de besøkende søker dagsturattraksjoner knyttet til bre og spektakulære landskap.

På andre enden av skalaen finner vi Skarvan-Rotdalen-Sylan, Femundsmarka og Lofotodden. Her er flest besøkende på flerdagstur. Mange parker har rundt 40 % på flerdagstur, blant annet Ånderdalen, Jotunheimen, Blåfjella-Skjækerfjella, Rago, Reinheimen, Hardangervidda og Varangerhalvøya. Flest døgn tilbringes i Hallingskarvet, med et gjennomsnitt på 6,3 dager.

– Forvaltningen må ha ulike strategier for hvordan de skal styre ferdselen til disse to ulike brukergruppene, som bruker områdene helt forskjellig, og som har ulike mål for turen, sier Zouhar.

Flesteparten av de besøkende i tre av nasjonalparkene er utenlandske

Hvor de besøkende kommer fra, har også stor betydning for bruken – og forvaltningen - av nasjonalparkene. De lokale har ofte sterk tilknytning til området, og kjenner det godt. De bruker området «slik de alltid har gjort», og mange lokale jakter, fisker og høster i nasjonalparkene. I Forollhogna, Blåfjella-Skjækerfjella, Varangerhalvøya, Saltfjell-Svartisen og Lomsdal-Visten utgjør lokale mer enn en tredjedel av de besøkende.

Zouhar påpeker at de lokale i mindre grad svarer på brukerundersøkelser, fordi de ikke føler at den er rettet mot dem, eller at de ikke betrakter seg selv som «besøkende», noe som kan gjøre at lokale er underrepresenterte i brukerundersøkelsene.

I andre nasjonalparker er majoriteten av de besøkende fra andre land. Nasjonalparkene som har høyest andel utenlandske besøkende er Jostedalbreen (75 %), Folgfonna (78 %) og Lofotodden (78 %). De samme tre parkene har også flest nasjonaliteter blant de besøkende, med besøkende fra henholdsvis 90, 61 og 68 ulike land. 

Kunnskap om hvilken tilknytning de besøkende har til området er viktig for å utarbeide informasjonsstrategier om turmuligheter samtidig som naturkvalitetene skal tas vare på. Tidligere undersøkelser har vist at hvordan og på hvilke språk informasjonen blir presentert på, har også stor betydning for atferden til de utenlandske besøkende.

Ulike forvaltningsutfordringer i de forskjellige nasjonalparkene

Zouhar og kollegene har brukt materialet fra undersøkelsene til å klassifisere nasjonalparkene på en skala, fra urbaniserte til villmarksprega nasjonalparker og besøkende. I den mest urbane klassen finner vi Jostedalsbreen, Lofotodden og Folgefonna. På den andre enden av skalaen finner vi Børgefjell, Varangerhalvøya, Lomsdal-Visten og Femundsmarka.

Klassifiseringen viser hovedutfordringene for de forskjellige nasjonalparkene når det gjelder besøksforvaltning, virkemidler og tiltak som er relevante for å nå flest mulig av de besøkende. 

– Samtidig har hver nasjonalpark sine særegenheter. Det er derfor viktig med en forvaltning som er tilpasset til de lokale forholdene, understreker Zouhar.

I nasjonalparkene som plasseres i de mest urbane klassene må forvalterne håndtere svært store besøksmengder, noe som krever god tilrettelegging og kanalisering av ferdselen nær de viktigste innfallsportene, for å sikre god flyt og minst mulig press på de mest sårbare områdene. 

I nasjonalparker med mange lokale brukere er det vanskeligere for forvalterne å endre brukernes atferd, da de har sine vaner og sjelden søker ny informasjon. Samtidig har den lokale ferdselen som har vedvart over tid ofte mindre negativ påvirkning på verneverdiene.

– Det er viktig at reiselivsaktører, lokalsamfunn og nasjonalparkforvaltningen tar hensyn til variasjonen i besøksmønstre, og det nye forvaltningsregimet med lokalt tilpassa besøksstrategier bør følges opp med forskning framover for å finne ut hva som fungerer, sier Zouhar.