På sporjakt i ulveland

Med truger på vinterstid er dette området lett å komme seg frem i, det virker som at fuktigheten i lufta har laget skare under nysnøen. Blant de mange spor av hare, rev og elg som er så vanlige å se i de fleste skogsområder, har trærne og omgivelsene fått lov til å være i fred her i flere generasjoner. 

Det er en egen villskap i konturene fra de endeløse tunge snøformasjonene som former noe som kan minne litt norsk gammelskog. I dette norske ulvelandskapet som er en del av Trysil og er ganske nær grensen til Sverige, lager snøen et lokk på alle tanker fra hverdagen. Tunge grener fra mektige furuer og stolte grantrær skaper til dels en trolsk stemning, mens solen er på sitt høyeste når den forsøker å bryte frem fra et skylag som ikke helt vil åpne seg.

Samlingsplass for ulv

Det tar rundt en time med vandring nordover før det dukker opp nye og veldig ferske og uvanlige spor. Dette er ikke fra rev, dette er fra Norges mest omstridte dyr i vår egen fauna. Den fryktede ulven som skaper så mange reaksjoner. De kan ikke være mange timer gamle, de er like tydelige som mine egne spor fra trugene. 

Det er ingen isdannelser rundt avtrykket og de har heller ikke blitt dekket av et lag med snøkrystaller som kan gi informasjon om dette er fra i går eller et senere tidspunkt. 

Ulvesporet går i retning mot veien jeg kom ifra, til bebyggelsen med mennesker som kanskje aldri har sett rovdyret, men som vet at de finnes i nærheten og som de deler området med. Jeg følger sporet i motsatt retning, helt til en liten utsiktsplass der det dukker opp mange flere avtrykk. Det er en halv meter med sti av tråkk, noe som tyder på at flere ulver trolig har følt seg trygge nok til å ha en samlingsplass her. 

Sporene deler seg igjen, alle i forskjellige retninger lenger inn i marka. Jeg velger å følge det største og ferskeste fra et enkelt individ, mot det området som virker mest spennende og forlokkende. Det tar ikke så lang tid før vandringen leder meg til et stort og åpent område, til noe som trolig er en stor myr under all snøen. 

Kuldegradene begynner å krype nedover, mens restene fra sollyset lager et nesten dunkelt lys og ønsker meg både velkommen og gir en advarsel om at det er på tide å snu før mørket tar over. Ved en av de store furuene tar jeg meg tid til en matbit og litt varm drikke, mens jeg lurer på hvor lenge siden det er at akkurat dette voksne individet ruslet forbi her.

Glimt av ekte villmark

På vei tilbake går det enkelt og raskere enn å komme frem til rasteplassen, mens stillheten fremdeles er overveldende. Det er ingen fugler som gir lyd fra seg og heller ingen ulvehyl. Bare de mange ulvesporene i snøen og de tunge snøformasjonene. 

Den lille frykten jeg hadde om at jeg er i fare for å bli truet av en flokk farlige rovdyr har forlengst blitt borte. Mens kulda og fuktigheten lager rim på gamle skjeggstubber og fjellstøvlene begynner å bli kalde og våte, merker jeg en stor takknemlighet over å få oppleve et glimt av ekte villmark. 

Det finnes norske skogsområder der naturen kan få herske i fred med alt som lever der.

Spor på sommerstid

Også om sommeren finnes det muligheter for å se spor og tegn etter ulv. I den evige kampen mot mygg, knott og andre blodsugere som elsker fuktige steder, kan det gi uttelling å se etter avtrykk i myr og i områder rundt samlinger med vann. 

Et sikkert tegn er samlinger av øyenstikkere med vinger av en annen verden og det er på denne årstiden at det er store muligheter for å oppdage forlatte bein og knokler som innimellom kan være spredd utover. Det kan være verd å huske på at flere arter kan ha vært med på festen før et byttedyr er helt fortært. 

Ravn er ofte tilstede og flyter i nærheten som en svart skygge, og finner gjerne rester fra et kadaver i solnedgangen. Blant nord-amerikanske indianere har det vært vanlig å la ravn lede vei til et byttedyr når jakten ikke har lykkes, et godt eksempel på samspill mellom menneske og natur. 

Rev finnes over hele Norge og forskjellen mellom ekskrementer hos rev og ulv har naturlig nok store forskjeller når det gjelder størrelse på kunstverket. 

Hos ulv er det ofte tydelige rester etter hår og bein da byttedyrene gjerne er elg og rådyr. Der det finnes ulv, kan det også være streifdyr av gaupe, bjørn og jerv. Hvis du finner ekskrementer med bær, er dette fra bamse eller rev. 

Turer utenfor merkede stier

For de som ønsker urørt villmark ved å for eksempel følge Finnskogleden fra Søre Osen ved Osensjøen, kan dette dessverre bli en mager opplevelse. Her hjelper det ikke å være Sitting Bull eller høvding Snikende Ullteppe. 

En vandring på fem timer for undertegnede var for det meste gjennom områder med flathogst, den største villmarksopplevelsen var en tiur som flakset skremt over en av de mange landeveiene. Det finnes likevel andre merkede stier i ulverevirene som kan gi mer uttelling, av egen erfaring har dette vært en god begynnelse for å deretter vandre inn i umerkede områder der det ikke er tegn til menneskelige aktiviteter.

 Her er det ingen grunn til å løpe med armer og bein når skumringen blir til natt og månelyset begynner å danse mellom skyggene. Selv om det er mye i skogen som kan ha skarpe klør. Kart og kompass er en selvfølge også her, selv om det kan være mange tydelige landemerker som viser retning når stedsansen behøver å justeres. 

Også i dype skoger med ulverevir er muligheten for å se rovdyr og ulv svært liten, da luktesans og hørsel gjør at rovdyret nesten uten unntak oppdager deg først og trekker seg unna. Noe som kan være en fordel både for menneske og de aller fleste dyr. 

Trysil har etablert seg som et skogsområde med plass for ulv og kan absolutt anbefales for de som ønsker å ferdes i ulveland og oppleve sporjakt. Også når natten er svart og det eneste dyret du har møtt på er en rev som ekstra vill i blikket.

Les flere spennende artikler her!

Artikkelen sto på trykk i Friluftsliv nr 6/2018